Godt nytt år fra HCMC

Me er tilbake i Ho Chi Minh City etter ein laaaang søvnløs busstur, men bussen var no vertfall i rute denne gangen, og kl 07.00 var me framme ved Diep Anh Guesthouse. Det var ikkje noko problem å komme fram så tidlig om morgonen, det virka som dei fleste lokale var våkne. Mr. og Mrs. Anh stod i døra då me kom, og var glade for å sjå oss igjen. Me reserverte eit rom sist me var der, men det var ikkje ledig før utpå ettermiddagen. Heldigvis såg dei kor trøtte me var å fiksa eit rom til oss hos nabo gjestehuset! Mr. Ahn fiksa t.o.m. rabatt for oss.

I parken like ved der me bur viste det seg å være ein stor matfestival, noko som passa oss fint. Billigt og bra! Det var veldi mange lokale her, spesiellt utover kvelden. Underholdningen var variert, alt fra skuespill, sangere og leiker for barna.

Trafikken blei berre verre og verre utover kvelden, ved 12 stod det bom stille… Eg trudde eg hadde sett mange mopeder på ein gang tidligere, men ingenting kan slå synet av moped-kaoset i går kveld! Ein må kunne leve godt som moped forselger her nere ser det ut som.

Me hadde oss ei lita bar runde, men mange av dei mest populære stedene var stappfulle. Det var vakter og politi i gatene. Selgarane gikk i kø. Snøspray blei spruta over alt, spesielt dei lokale likte å spraye på kvarandre. Då klokka nerma seg 12 gikk me tilbake til parken for å sjå om det blei noko fyrverkeri, men me haurte det kun i det fjerne og såg ingenting…

I dag har me betalt for å ha hotellrommet eit par timar ekstra, flyet til Manila går ikkje før i natt. Så no får me pakka om sekkane og sjekka at alt er klart til å fly.

Godt nytt år alle sammen !!!

Nha Trang

Me forlot Mui Ne og alle russarane, og reiste med buss vidare til Nha Trang. So heldig som me er fekk me selfølgelig dei mest irriterande gubbana framfor oss heile veien. Dei skulle på død og liv ha setene sine heilt ned i fanget på oss. Sjølv om Christer sa ifra så gikk det bare 3 min. før det var påan igjen… Enkelte folk er så lite omtenksom ovenfor andre, så lenge dei sitter bra driter dei i resten. Med litt såre knær kom me etter 6 t. fram til Nha Trang. Me kunne ikkje gå av bussen eingang før selgarane og taxi sjåførane var rundt oss som gribbar. Dei ville ha oss til å bu på altslags hotell og kjøre oss alle mulige veier. Me stakk dar ifrå ganske kjappt. Det viste deg også å ikkje være noko langt å gå dit me skulle; til Sea View hotel. Dette hotellet har eg budd på ein gang tidligare, å då eg bestillte det tenkte eg at det var ganske greit, men eg hadde glemmt kor dårli det egentli var. Spesiellt frokosten som inngår er ikkje akkurat dagens høydepunkt for å sei det sånn, den er virkelig sparsomt. I går fekk eg ein tørr baguett og to egg, og Christer fekk kjøpenuddler med ei grillpølse oppi… Skal det være så dårli kan dei like godt la vær.

Været har ikkje vore heilt på topp dei siste dagane, det er overskya og det blåser ein heil del. Eg hadde sett fram til å ligge på stranden å spise fersk mango, så eg krysser fingrene for at det blir bedre i morgon.

Det merkes godt at Vietnam er eit utviklings land, me såg det spesiellt godt på bussturen opp hit. Det er mykje fattigdom. Mange jobber på risåkrene, dei har kanskje ein liten flokk med geiter om dei er heldi eller eit par kyr. Så bur dei gjerne i eit lite hus byggd av det materialet som var tilgjengelig då dei byggde, nokre gammle fjøler, gammle kjøkkendører eller kun bølgeblikk. Her i Nha Trang er det mange gatebarn, og ein del av dei ser man gåande heile dagen på stranden og selger alt mulig, postkort, armbånd, frukt osv. Det ligger ein bar like ved hotellet vort som heiter Crazy Kim Bar, her hjelper dei gatebarna ved å gi dei gratis skule kvar dag, hvem som helst kan melde melde seg på å hjelpe til å lære disse barna engelsk. Det har vore eit veldi suksessfullt prosjekt som i tillegg til å lære barna engelsk, lærer dei om pedofili og kva dei skal passe seg for. Slagordet deres er ’Hands of the Kids’.

I morgon kveld skal me ta nattbussen tilbake til Saigon. Gleder meg til 10 nye timar i buss...

Russisk jul i Vietnam...

Det blei ei veldi anerledes jul for oss i år, men det var me jo også innstillte på. Me prøver å overdøve lengselen etter pinnekjøtt med tanken på alle timene med snømåking som må til før ein kan nyte middagen, då har me da egentli ganske grett her me sitte!

Onsdag 22/12 tok me buss frå HCMC tidlig om morgonen, og etter å ha sittet med hjertet i halsen i ca. 4 timer var me framme på Mui Ne Beach. Bussturen var minneverdig p.g.a alle dei heilt grusomme forbikjøringane og den konstante tutingen… Men me kom no fram til slutt. På Tien Dat Resort var det lite engelsk me klarte å lirka ut av personalet i resepsjonen, men me klarte tilslutt å få dei til å forstå at me allerede hadde reservert eit rom. Rommet er egentli ganske bra, men det ligger vendt ut mot veien, og eg har vel nevnt eit par ganger at dei elsker å tute i dette landet…
Hotellet ligger rett på stranden og det finnes to store svømmebasseng på hotellets område. Me har hatt mange late dagar ved bassengkanten.

Dei andre gjestene er stort sett russere. Det lot seg merke under julemiddagen då det t.o.m. var egen russisk tolk under underholdningen, pluss ein heil del russiske leikar me ikkje skjønnte ein dritt av… Men russarane såg ut til å kose seg. Det blei ikkje ein gang sagt på engelsk korti ein fekk lov til å forsyne seg ved buffeten, då er da gale!

På Mui Ne er det vindsurfing og kitesurfing som gjelder. Det blåser ein heil del her, så det gir perfekt vær til å holde på med disse idrettene. Når ein ser ut over havet har vi på det meste sett mellom 75-100 kiter som holder på der ute.

I morgon setter me kursen vidare opp kysten til Nha Trang, der eg var sist eg var i Vietnam. Her er stranden 6km. lang, og det skal visst være den beste plassen å dykke på i Vietnam. Krysser fingrene for at bussturen opp ikkje blir altfor galen…

HCMC Dag 2

Etter ein lang go god natt søvn var me klare for å utforske Ho Chi Minh. Det ble byvandring heile formiddagen, så me har nok godt eit par mil i dag, det føles vertfall sånn i beina... Me var innom markedet, ein av hovedgatene, og nede ved elva. Hadde oss ein pause i 23/9 parken der me åt ferske lychee.

Trafikken er heilt vill i denne byen. Det er sikkert 10 mill. mopeder her, og ingen av sjåførene kan trafikkregler... Dei kjører over alt, på fortau, i feil kjøre rettning, og på innsiden av bussen i en venstre sving (venstre kjøring her). Det er som ekstremsport berre å krysse gata, det hjelper ikkje at det finns fortau for dei stopper jo ikkje uansett.

Valutaen her er vietnamesiske dong.
300.000VND = 100NOK.
Det er mild sagt forvirrende å regne om prisene, men kommer vel snart inn i deg. Trikset er ta vekk tre nuller og del på tre, men er ikkje altid like lett... Mange priser er oppgitt i US Dollar, så då må ein til å huske på den kursen også.

I morgon forlater me storby livet til fordel for kyst byen Phan Tiet og Mui Ne beach. Me blir plukka opp på hotellet kl. 08.00 i morgon tidli. Det er vertinna her som har fiksa billetter for oss, det skal visst være en ganske fin buss hun har ordner. Mui Ne ligger ca. 3t. kjøring herfra avhengig av trafikken.

Ho Chi Minh City

Då var me endelig framme i Vietnams største by; Ho Chi Minh City, også kalla Saigon. Reisa hit gikk som på skinner. Me reiste fra hotellet kl 05.00 i dag tidli, flyet var i ruta, og me klart å ta lokalbussen fra Saigon flyplass og ned til sentrum (kosta kun 4kr!). Etter litt leiting fant me gjestehuset me hadde booket på forhånd, det heter Diep Anh og ligger i distrikt 1. Det koselige paret som driver gjestehuset har gitt oss ein varm velkommst, og mange tips og råd allerede.

Her har me gratis internett, digert rom,dusj med varmt vatn, TV og kjøleskap, kunne ikkje bedt om noko meir!

Når ein reiser til Vietnam med skandinavisk pass trenger ein ikkje søke om visum på forhånd om ein ikkje har tenkt å være her lenger enn 15 dager. På flyplassen fekk me stempel i passet og ferdi jobba. Kjempe greie :)

Fantastiske Thailand...

Denne mnd. i Thailand har gått utruli fort, sikkert mykje fordi me har reist rundt masse. Me har vore på Phuket, Khao Lak, Similan, Koh Samui, Koh Phangan, Koh Tao, Hua Hin, Pattaya, Koh Samet, og no er me i Bangkok.

Thailand var ein av dei destinasjonene som stod øverst på lista då me skulle planlegga denne turen, men det har ikkje blitt heilt det høydepunktet me hadde håpa og venta på. "Alle" har jo noko å fortelja om Thailand, fordi "alle" har vore her sjölv eller kjenner nokon som akkurat har vore her… Thailand er invadert av skandinaver, dette gjer til at ein kan lesa dagens ’Aftonbladet’ eller ’VG’ samtidig som folk heima sitter ved frokostbordet og leser akkurat den samme avisa… Kva er egentli vitsen med å kjøpe rådyre charter billetter for å komme med hit å lese akkurat den samme avisa som heime?! Min frustrasjon handlar ikkje kun om avisene, eg skal inrømme at eg har kjøpt ei og anna avis sjølv, men det er sjølve prinsippet det handlar om. Kvifor dette ønsket om tilgjengeligheten av dei samme produktene ein finner heime i butikken? Det virker som om skandinavia har eksplodert rett over Thailand sånn at det finnes en liten bit uansett hvilken del av Thailand du besøker…

Så var det Pattaya… ÆSJ! Der finnes det gammel-stygg-ekkel-europeisk-mann sammen med vakker-ung-fattig-thai-dame par så langt øyet kan sjå. Å det er ikkje å ta i eingang! Fyttigrisen kor ekkelt seie berre eg. Gammle grisar som reise til Thailand for å kjøpa seg damer. Eg trur ikkje eit sekund på at alle desse forholdene skjer av kjærlighet, dette handler kun om penger. Menneskehandel!
I kystbyene rundt Bangkok og rundt Pattaya virker det som om handelen er størst. Det er vel enkelt å ta med seg storbyjentene dit på en langweekend. ÆSJ ÆSJ ÆSJ!!!
Og hvis du googler Pattaya, er det som kommer opp korhen du skal går for å få kjøpt damer du kan ha med deg tilbake på hotelrommet ditt…

Men ja Thailand er jo fint og flott det, for all del… Strendene er kvite, solnedgangene vakkre og maten billig. Me har opplevd mykje her og sett ein heil del, men no er det på tide å sette kursen videre mot Vietnam.

Jul i Asia :)

Bilde nr. 1: Christer på veg opp fra havets dyp. Nr.2: Cecilie og instruktör Nico över på eit par triks. Nr. 3: Longtail boat ved Kho Phi Phi. Nr. 4: Longtail boat på Ma ya beach. Nr. 5: 'The Beach'!?

Godis och Aftonbladet

No er det lenge siden sist, her kommer endelig ein oppdatering. Me er no på Kho Samui, ei lita öy på sör-aust kysten av Thailand. Planen er å ta öy-hopping videre til Kho Phangan og Kho Tao dei neste dagene. Väret her har vore så som så dei siste dagane, det er varmt, men overskya og enkelte regnbyger…

Dette har me gjort i Thailand til no:

Me hadde oss ei veke som skikkelige turister på Kata Beach, Phuket. Det innebar skreddere som maste både hit og dit, skandinaver over alt og stappfulle strender. Det er sikkert mange der heima som drömmer om ein tur til Phuket, men eg fölte det var veldi oppskrytt… Det er jo akkurat som å reise til hvilken som helst middelhavsby! Ein kan i prinsipp reise ned å ikkje kunne eit eineste ord engelsk, for du kan spise maten din på den svenske restauranten, drikke ölen din på den danske baren, og kjöpe avisen din i den norske kiosken… Det er vankelig å få eit inntrykk av korleis Thailand er på eit sted som dette.
Ein annan skuffelse me fekk på Phuket var då me meldte oss på Speedbåt tur til Phi Phi Island. For dei som har sett filmen ’The Beach’ så veit dåke kor fantastisk flott den stranda ser ut, men virkeligheten som mötte oss var til å grine av! For det förste låg det sikkert 30 speedbåtar langs heile stranda. Ein fekk berre bade i ein liten firkant som var avmerka, og oppi der flöt det ca. 50 kinesere i flytevest og resten for rundt med maske og snorkel… Me gadd ikkje ein gong å pröve å bade her.

Me reiste vidare frå Phuket til Khao Lak med lokalbussen som tuta heile veien, og turen tok ca. 2t. Me gjekk ned på stranda og det förste me såg var Star Tour (Fritidsresor)’s Exotic Hotel… Og igjen kun skandinaver over alt! Me snudde på helen, gikk opp til dykker butikken og meldte oss på ein 4 dagers båt tur i Similan öyene. Den beste spontane avgjörelsen me har gjort på lenge!

Similan öyene er dei mest fantastiske eg har sett nokon gong. Sanden på strendene er heilt kritt kvit! Og strendene her var nermast öde i forhold til Phi Phi.
Me reiste rundt på ein båt som heit Manta Queen 1, denne var stappfull av dykkerutstyr, god mat og vennlig besettning. Christer gjorde 14 dykk på 4 dagar! Eg snorkla og fekk gjere mitt förste dykk og var nede på 10m. Men det er jo ingenting mot Christer som var heilt nede på 30m.

Tilbake i Khao Lak reiste me direkte frå båten og videre med buss til Surat Thani. Her måtte me venta eit par timar för nattbåten gikk ut til Kho Samui. Båten var ein opplevelse i seg sjölv. Den var nermast firkantet, hadde eit dekk til varetransport og eit til pasasjerer, det fantes ingen stoler, men kun madrasser på golvet i det store åpne rommet. Turen ut tok 7 timer, om dagen tar ein tilsvarande tur med ein annan båt kun 1,5t.
Me bur på Chaweng Beach, på eit flott hotell som heiter ’The Loft’. Rommet vort er stort, reint, me har eget bad, og dusj med varm vatn og skikkelig trykk! No har me da supert.


Flere bilder kommer senere.

Kuala Lumpur: No er me tilbake i hovudstaden. Livet på Tioman blei berre stillare og stillare, til slutt når alle restaurantene holdt stengt reiste me vidare. Det var ei lang reise fra Tioman til KL, men me klarte da og. Første natten her sov me på eit hostel som heit BackHome, da var fint og nyoppusset, men låg ikkje akkurat i den besta gato... Da stod jenter på annenhvert hjørne og narkisser på dei andre! Me flytta heller til 'den gyllne triangel', Kuala Lumpurs handels og business distrikt. Her er det butikker, skillt, vakter med gevær, høgtalere, mat og folk over alt.

Dei siste dagane har gått med til litt sight seeing, me har bl.a. besøkt Menara Tower og tatt ein hopp-på hopp-av buss rundt heile byen. Da føles som om me har fått med oss det meste av det KL har å by på. I morgon reiser me vidare til Phuket, Thailand.

Ville du handlet her??

Bilder fra Singapore

Livet på Tioman...

TIOMAN !!!

Me klarte å reise heile veien frå Singapore og opp til øya Tioman på kun ein dag. Sein om kvelden var me endelig framme, etter mange timar på buss og båt, med ein del timar venting innimellom. Coral Reef Holiday Hotel hadde me lest om på internett, og etter litt om og men, og leiting i mørket fant me fram. Da var fantastisk å legga seg den kvelden, med lyden av bølgebrus rett utenfor døra. Det er virkelig eit paradis me er kommen til no! Bungalowen vår ligger rett på stranden, det er hengekøyer i trærne, og ei nydelig sandstrand med turkisblått hav… Dette er virkelig alt eg har lengtet etter. Alle dei lange arbeidsdagene der heima var det dette eg tenkte på! Og tekt no ligger eg her med sand mellom tærene å koser meg 

Tioman er ikkje så veldi stor, men sidan det ikkje finnes vei rundt heile øya er det vansklig å ta seg rundt, det går ann å leie ein båt-taxi.
Det finnes korallrev i havet rundt hele øya. Me hadde oss ein snorkletur hinn dagen til eit par av dei beste plassane, og fekk sjå masse forskjellige fiskar og fargerik korall. Skrikkelig stilig!
Den beste tida å reise hit er fra mars til september, sidan me er her litt utanfor sesong er det veldi stille. Det føles nokre gonger som om me har heile stranda for oss sjølv. Ein og annan regnskur må me rekna me, men det regnar ikkje som heima på vestlandet, det regnar kanskje ein ittemiddag så er det fint i tre dagar.

For dei som følger med på Robinson ekspedisjonen så har den svenske versjonen blitt filma her ute eit par ganger.

Singapore

Kor ska eg begynne? Overgangen fra ekkle slitte gamle Johor Bahru til metropolen Singapore var gedigen! Alt er så reint over alt, ting virker så gjennomtenkt og på plass. Hostellet me hadde booka låg i bydelen ’Little India’, ein del av Singapore som ikkje akkurat gjenspeiler resten… Det var nesten som å komme til India, med lukten av sterke krydder over alt og kjempehøy Bollywood musikk fra annenhvert hjørne. Det var nok spesiellt mange folk i gatene når me var der sidan det var under feiringen av deepavali, ein hinduistisk lysfestival. Det var eit veldi bra hostell me budde på, med bar nede og felles 24 sengers sovesal oppe. Me fekk t.o.m. billigare øl i baren når me budde på hostellet, kjempegreie!

Med MRT toget kom ein seg kor som helst i Singapore veldi kjappt og greit. Me besøkt eit par landemerker når me var der, blant anna ’Marina Bay Sands’, eit hotell/luksur kjøpesenter/ kasino kompleks som virkelig hadde alt. På toppen av dei tre skyskraparane finnes ei bru som binder dei tre saman, for 100,- fekk ein ta heisen opp dei 57 etg. å sjå på utsikten. Her oppe kunne ein virkelig sjå kor diger denne byen er, eg trur aldri eg har sett så mange skyskrapere på ein gang.

Me hadde da veldi grett i Singapore, men da svei litt i lommeboken! Da var veldig uvant med nermast norske/svenske prisar etter å ha vore i Malaysia i over ein mnd… Best å komme seg tilbake. Det blei kun 3 netter i Singapore.


Bilder kommer senere...

Johor Bahru

Ikkje reis hit på ferie! Det finnes ingenting her... Me måtte sove over ei natt her på vei fra Melaka til Singapore, og det var ei natt for mykje. Hotellet me budde på var veldi slitt og gammelt, med MYKJE maur på badet. Dritt ekkelt egentli, men det låg rett ved siden av busstasjonen.

På Larkin busstasjon kan ein ta bussen som går over til Singapore, eller til mange andre steder i Malaysia. På grensen over til Singapore er det passkontroll både på den malaysiske og singaporeske siden, og det er berre ei bru mellom dei to. Me fekk ein masse med nye stempel, og måtte fylle ut nye imigrasjons papirer. Alt gikk som smurt og før me visste ordet av det satt me på MRT banen i Singapore på vei til hostellet.

Verdens minste McDonald`s?!

Melaka

For ein flott overaskelse Melaka var! Det stod i guidebøkene at det var vanskelig å ikkje trives her, og det kan eg skrive under på. Byen har en helt egen atmosfære, folk er vennlige og hjelpsomme, og byen er akkurat passe stor. Det er ingen problem å finne fram til fots, og for dei som ikkje liker å gå finnes det alltid ein trishaw (sykkel med sidevogn) eller ein taxi i nærheten.

Om kvelden lyser byen opp med lysdekorasjoner over alt, spesiellt trishawene er glade i psykadelisk belysning, det blinkar nermast så mykje at ein vurderer å gå med solbriller t.o.m. på kveldstid… For å gjere sykkelturen ende meir minneverdig har dei montert svere sterioanlegg på sykklane som drives av bil batteri. Det er umulig å ikkje få med seg at ein trishaw nermar seg.

Melaka er ein by som har noko for ein kvar smak, det finnes museum om alt fra frimerker, til islam og krigsskip. Dei har også to kjempedigre kjøpesenter som ein lett kan bruke eit par dagar på å utforske, her inne finnes også bowlinghall, to kinoer og spillehall. Om du da enda ikkje har funne noe som passer har dei også eit høgt utskikkstårn, elvecruise, og templer og kirker i alle mulige fasonger. Og alt dette er innen gangavstand!

Me har budd på eit fint lite familiedrivet hotell mitt i Chinatown, her betalar me 100kr. pr. natt! Nabogata vår heiter ”Jonker St.” og er bydelens hovedgate. Her kan ein få tak i mange gamle antikviteter, men det er også mange andre butikker som selger klær, mat og turist greier. I helgene stenger dei gata for biltrafikk og setter ut boder langs gaten, det hele blir eit livlig nattmarked.

Det har vært ei fin veka her i Melaka, men da skal bli godt å røra på seg igjen. Sekkana står klare! Det var egentlig ikkje meininga å vera so lenge her, men me ville ha ei helg i Singapore so då fekk da bli sånn. I morgon reiser me vidare til Johor Bahru, grensebyen til Singapore på den malaysiske siden. Det skal visst ikkje vera so mykje å sjå der, så det blir kun ei overnatting. Tidlig torsdags morgon reiser me inn til Singapore, der skal me bu i Little India distriktet, me har booka oss inn på eit 24 mannsrom… So da skal bli spennande!

Me har forresten vore på postkontoret i dag å sendt ein pakke heim til Norge, den skal ta sjøveien, så om 2-3 mnd. blir da spennande å sjå om den har kommt fram…

Så følg med videre, neste oppdatering blir nok fra storbyen Singapore :D

Div. bilder

Indisk middag i Georgetown.

Ørnen på Langkawi.

Tre små aper

i Dayang geoforestpark.

Båter på Langkawi.

Cabel car på Langkawi.

Christer ved tvilling tårnene i Kuala Lumpur.

Mamma sjå her ka dei har i Malaysia! Det er visst Jotun da går i :D

Penang

Georgetown på Penang viste seg å ikkje være like flott som folk skulle ha det til, greit det var ein gammel by med mange gamle og fine byggninger, men ikkje nåke meir enn det. Det var ein hektisk by, alt føltes så trang og uoversiktelig. Det var ekle kloakk hol som står åpne overalt, vi måtte passe oss for ikkje å falle nedi…!

Vi droppa byen for ein tur utpå landsbygda og til den tropiske frukt farmen. Reisen dit viste seg å være vanskeligere enn planlagt. Første etappe gikk fint, me tok buss i ca.45 min. til ein liten landsby. Her skulle me skifte buss, men denne bussen gikk kun hvert 90. min… Me stod på busstoppet utanfor ein moskee å venta å venta, fekk med oss heile formiddags bønnen å heile greiene, men ingen buss kom. Måtte til slutt motvillig ta taxi den siste etappen, men klarte å prute oss ned til 15RM, noko som var leveligt. Frukt farmen var egentlig ganske stilig, dette var eit prøveprosjekt der dei forsøkte å dyrke frem mest mulig tropiske frukter, dei har for tida rundt 300 sorter! Guiden var ein gammal mann som kunne det meste som var å vite om frukten han viste oss. Etter omvisningen var det fruktbuffet og ferskpresset juice, mmm!


Bildet er av eit vanneple.

Tilbake i Georgetown by skulle me sjå etter busstasjonen for å planlegge videre reise. Rett utenfor Komtar (den store handelstårnet på Penang) traff vi på eit Australsk par som gjekk å leita etter kjøpesenteret, dei anntok at me gjorde det samme… Dei snakka ein heil masse, og me fulgte etter dei, gikk sikker rundt med dei i ca. 10 min. til me fant fram. Bekledningen på desse to er vert å nemne, dei sprang nemmelig rundt i fullt treningstøy, nye joggesko og mannen i stram tights!
Me spiste middag på ein veldig bra indisk restaurant som heit Maharaj, og låg like ved hotellet vårt. Her spiste me nydelig tandoori masala med naanbrød, og istede for fat spiste me maten på grønne bananblad! Trur me må til India på neste tur!!

Solnedgang på Langkawi

Langkawiiiwiii

Ja då var det på tide med ein liten oppdatering her! Me har vore ei veka på vakre Langkawi, som ligger uti havet like ved den Thailandske grensen. Da blei litt styr med hotellene her fordi der me egentli hadde booket oss inn var det heilt forferdelig. Det låg langt ifra stranden og alle andre aktiviteter. Det föltes også ganske utryggt å gå ut om kvelden. Me bestemmte oss for å flytte til motsatt side av öya, nermare bestemmt Cenang beach. Her havna me först på eit lite motell med bungalower på stranden, men ble berre ei natt her. Standarden var enda dårligere enn der me kom fra, pluss at det var ganske dyrt. Havna til slutt på Melang Tanjung Motel som også låg på starnden, her var det ganske flott og me betalte kun 85RM pr. natt (ca. 160,-) Dette motellet var drevet av den koseligaste damen, ho smiler bestandig!

Det var deilig å endelig kunne nyte strandlivet me har lengta sånn etter. Ligge under palmene, lese ei god bok og sitkke innom baren å hente eit par kalde øl…
Men litt rastløse blei me no alikevell etter 3-4 dagar med sol og bad, derfor bestemmte me oss for å ta ein dag med island hopping.
Me blei henta på hotellet kl. 9 om morningen av ein skrøpelig gammal kvit kassabil. Han kjørte oss (og mangen andre turister) til havnen der turen skulle gå fra. Etter mykje om og men, og dirigering av båtar, la me i veg mot geoforestpark. Her ble me møtt av ivrige apekattar på jakt etter noko godt. Etter ein time med vandring rundt på øya gikk me tilbake til båten, og turen fortsatte vidare til ørnemating, eg har aldrig sett så mangen ørner på ein gang!! Det var veldig fasinerende. Siste stopp på turen var Beras Basah, ei nydelig lita øy med den finaste sandstranden, også her fikk me ein time. Siden turen hadde starta så tidlig var me også tidlig tilbake på hotellet, og når me først hadde ein opplevelsesdag var det bare til å fortsette. Me reiste til Cabelcar som er ein taubane som går til Langkawis høgaste punkt. Det var ein nydelig utsikt der oppe!

Me har kost oss mykje på Langkawi, og sett store delar av øya. Ein av dei beste plassane me åt på var Little Lylia`s Cafè, dette stedet var drevet av ein gammal surfer dude med skikkelig laidback stil. Tøffaste fyren! Han berre låg i hengekøya si på dagti og røyke litt, så på kvelden var han stjerne i husbandet. Hehe! Maten fra grillen var kjempegod, sesiellt tiger rekene.

Ein morsom greie med Langkawi er at det finnes ingen offentlig transport her… Kun taxi, mopeder og lokale biler. Langkawi har siden 1986 vore skattefritt, og det merkes godt i form av at alle dei lokale har råd til flotte bilar. Siden Cenang er turist strøket var nok prisene der skrudd opp iforhold til kva dei lokale betalar for ting, men i forhold til norge/sverige er det billig. Ein øl (0,33l.) koster på langkawi 5RM(10kr.) på baren og 1,5RM(3kr.) i butikken, mot 9RM(18kr.) i Kuala Lumpur.

Ellers er Malaysia eit muslimsk land, dei fleste kvinnene går med hijab og enkelte med burka. Det er moskeer over alt, og ofterst der det finnes offentlie toaletter finnes også eit eget bønnerom.

I dag forlot me Langkawi og reiste med båt til Penang. Dette tok ca. 3 timar med vestamaran. Bagasjeguttana var litt rare men ellers gjekk alt fint. Spiste middag på eit sted like i nærheten der det er mange matboder rundt i ein firkant og bord i midten. Endte opp med noe japansk noe, smakte ok.
I morgon er planen å utforske Georgetown og resten av Penang øya. Kanskje blir det tropisk frukt farm ?!

Tidlig torsdag morgen tok me bussen til Belfast flyplass. Vårt første mål for dagen var å komme oss tryggt fra Belfast til Stansted,London med EasyJet… Etter ein varm og nermast klaustrofobisk flytur på ca. 1 time kunne me endelig gå av flyet. Me venta 9 tima på flyplassen før neste flyvning. Siden AirAsia har lite trafikk til London måtte me venta til 2 timer før flyet skulle gå med å sjekke inn bagasjen. Dermed ble det 6-7 timer venting på ein kafè… Begynnte å få litt rare blikk på slutten der, hehe. Da me skulle sjekke inn bagasjen viste det seg at me hadde 1kg. for mykje med oss, og måtte betale 5£.
Det var ein lang flytur på heile 12,5t. Det var vanskelig å få skikkelig søvn. Maten på flyet var heller ikkje nåke å skryte av, halal pai er ikkje nåke for meg vertfall! Trøtte og svultne var me framme i Kuala Lumpur ve 17 tiden lokal tid. Der ble det 1t. buss inn til byen, og taxi videre til hotellet.
Hotellet var flott, vertfall vårt Deluxe rom i øverste etg.! Her betaler vi 75,- pr. pers. pr. natt. Og her har vi alt vi trenger, til og med AC! Perfekt!! Me bur midt i China Town og den travlaste handlegaten ligger rett utenfor hotelldøren. Her kan man kjøpe alt av fake-varer.
Det er veeldi varmt, ca. 30-35 ͦC midt på dagen. I måro skal me gå på markedet og se KL Twin Towers.

Den 13/10 tok me bussen oppover mot Belfast. Bussturen tok ca 2,5t og kosta 15€ per. stk. Det var ein 2etg. buss, og me fekk setene heilt fremst ved vinduet i 2.etg. Bussturen ble litt meir spannande enn me hadde tenkt, sjåføren kjørte gris heile veien opp… Det var vanskelig å slappe av. Endelig framme i Belfast fant me lett fram til der me skulle bu, på Belfast International Hostel. Det første me gjorde etter å ha satt fra oss bagasjen på rommet var å ta en hop-on-hop-off busstur gjennom byen. Belfast er etter min mening ingen spesiellt vakker og trivelig by. På bussturen fikk me ein guidet tur gjennom dei verste nabolagene der det hadde vore mest trøbbel oppigjennom. Dei har eit stort gjerde som går rett gjennom området som skiller dei to gruppene. Her vil man helst ikkje vandre gatelangs alene seint om kvelden!
Vi gikk av bussen like ved hostellet og gikk tilbake til 4 mannsrommet vårt (som me fekk heilt for oss sjølv). Det ble ein tildlig kveld siden vi hadde masse reising forran oss.

Förste uka på tur

Turen har begynnt ENDELIG!!! Og alt har gått på skinner til nå. Vi begynnte med 6 dager i Stockholm hos Christers familie. Der ble de siste forberedelsene til videre tur gjort, samtidig som det ble mykje avslappning og kos. Lördagen stilte Carina og Per istand bursdagsfeiring med mer familie, god middag og nydelig dessert.

I dag har vi satt nesen ett lite stykke sydover til Irland og Dublin. Vi bor i Tempel Bar på Baracles Hostel på 11-mannsrom med mangen spanjoler. Dette blir Christers förste natt på et hostel, og vi ser fram imot synkron-snorking og eimen av promp og tåfis…

Dagens utflukt gikk til det nyåpnede Dublin Wax Museum. Det var veldig fascinerende å se kor livaktig de hadde klart å få dukkene! Det var sånn at men nesten ble skremt og bare ventet på at en av de skulle bevege seg eller si noe… En tur hit kan absolutt anbefales.

Klar for avreise!!

Da var alt pakket og klart for avreise og vår store verdensturne. Sommerfuglene i magen vokser seg stadig større, samtidig som det er ganske ufattelig å virkelig forstå hva vi skal legge ut på. Etter nesten ett års planlegging er dagen for avreise endelig her... De siste måneders knallhard jobbing gjør det ekstra godt å endeli kunne slappe av, 9mnd. ferie er absolutt ikke å forakte! Sekkene er nå systematisk pakket og organisert etter å ha gjort mange opp og ned pakkinger for å få det best mulig, og ha med minst mulig.

For de som ikke vet er reiseruten vår som følgende:

Sverige- Irland- Malaysia- Thailand- Vietnam- Fillippinene- Indonesia- Australia- New Zealand- Fiji- USA.

Dette skal bli gøy!

Og mest av alt blir det kjekkt å bytte ut dette:

Med dette:

Bildene er hentet fra internett!

Bellas nye kjole

Sommerferie i Sverige

I slutten av juni reiste vi på sommerferie til Christers foreldre i Stockholm. Der fikk vi reise på seiltur i skjærgården, og feiret midtsommer. Vi hadde noen nydelige dager med soling, bad og avslappning.

Ellers i ferien fikk vi ordnet med mye til den store reisen. Det er billigere med reiseutstyr i sverige enn i norge, så det ble en del innkjøp. En av dagene leigde vi en bitteliten bil, en Toyota IQ- Dørens lengde er omtrent lengden på hele bilen...