Penang

Georgetown på Penang viste seg å ikkje være like flott som folk skulle ha det til, greit det var ein gammel by med mange gamle og fine byggninger, men ikkje nåke meir enn det. Det var ein hektisk by, alt føltes så trang og uoversiktelig. Det var ekle kloakk hol som står åpne overalt, vi måtte passe oss for ikkje å falle nedi…!

Vi droppa byen for ein tur utpå landsbygda og til den tropiske frukt farmen. Reisen dit viste seg å være vanskeligere enn planlagt. Første etappe gikk fint, me tok buss i ca.45 min. til ein liten landsby. Her skulle me skifte buss, men denne bussen gikk kun hvert 90. min… Me stod på busstoppet utanfor ein moskee å venta å venta, fekk med oss heile formiddags bønnen å heile greiene, men ingen buss kom. Måtte til slutt motvillig ta taxi den siste etappen, men klarte å prute oss ned til 15RM, noko som var leveligt. Frukt farmen var egentlig ganske stilig, dette var eit prøveprosjekt der dei forsøkte å dyrke frem mest mulig tropiske frukter, dei har for tida rundt 300 sorter! Guiden var ein gammal mann som kunne det meste som var å vite om frukten han viste oss. Etter omvisningen var det fruktbuffet og ferskpresset juice, mmm!


Bildet er av eit vanneple.

Tilbake i Georgetown by skulle me sjå etter busstasjonen for å planlegge videre reise. Rett utenfor Komtar (den store handelstårnet på Penang) traff vi på eit Australsk par som gjekk å leita etter kjøpesenteret, dei anntok at me gjorde det samme… Dei snakka ein heil masse, og me fulgte etter dei, gikk sikker rundt med dei i ca. 10 min. til me fant fram. Bekledningen på desse to er vert å nemne, dei sprang nemmelig rundt i fullt treningstøy, nye joggesko og mannen i stram tights!
Me spiste middag på ein veldig bra indisk restaurant som heit Maharaj, og låg like ved hotellet vårt. Her spiste me nydelig tandoori masala med naanbrød, og istede for fat spiste me maten på grønne bananblad! Trur me må til India på neste tur!!